fredag 18. februar 2011

Den digitale kompetansen i norskfaget

Vi kan elske det, vi kan hate det, men akkurat som Internett er de sosiale mediene kommet for å bli (Marit Slotnæs).
Web 2.0 Landscape, birgerking, CC-lisens via flickr.com

I dagens moderne samfunn er det kanskje vanskelig å følge med på den teknologiske utviklingen, kanskje dette mest gjelder de voksne. Elevene har en hverdag der de skal ha raske løsninger, også i skolen, men er det rart? De er vant til at alt skjer fort. De har kraftigere pc-er enn det Apollo-programmet brukte da de landet på månen. Internett som laster opp siden på ett til to sekunder. De får nyheter og underholdning servert med et tastetrykk, og dette skal skolen og norskfaget konkurrere med?

Sammensatte tekster/multimodalitet
En av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet er sammensatte tekster. Sammensatt tekst, også kalt multimodalitet, er tekst satt sammen med skrift, lyd og bilder. Elevene møter dette hver dag i aviser, film, tv, reklame, Internett mm. Og i følge Kunnskapsløftet skal elevene lage egne sammensatte tekster. Det er viktig at elevene får opplæring i bruk av digitale verktøy og opparbeider seg en digital kompetanse. Porsgrunn kommune har utarbeidet noe de kaller IKT-trappa. Dette er et oversiktlig skjema, som skal vise IKT-kompetansen eleven skal ha etter de forskjellige klassetrinnene. For å kunne lage sine egne sammensatte tekster, må elevene vite hvordan de digitale verktøyene fungerer. Det er også viktig at lærerne får opparbeidet seg en digital kompetanse, og da nytter det ikke med et totimers kurs. Øistein Johannessen, leder for kunnskapsdepartementets Team for IKT, skriver i tilt i 2008 at lærerne selv må ta i bruk teknologien, og at endring av praksisen i klasserommet ikke er mulig uten at lærene fremstår som endringsagenter. Det er viktig at vi som lærere ser læringsutbyttet som ligger der ute.

Digitale kompetansepyramide, 
Rudolpho, CC-lisens via no.wikipedia.org 


Når elevene skal lage sine egne sammensatte tekster, må de få opplæring i hva de kan bruke på Internett. Det er viktig at skolen gir elevene opplæring i hva de kan bruke på Internett. Alt som ligger der ute er ikke bare å kopiere og bruke som sitt eget. Plagiat er et begrep elevene må lære. Å kopiere andre sine tekster for så å kalle det sitt eget arbeid kan være et problem i undervisningen, og vi som norsklærere må lære eleven til kildehenvisning og være kritisk til kilder. I tillegg må elevene få en god opplæring i nettvettreglene.   

 Det norske språket
Sosiale medier i Web 2.0 er med på å forandre lese- og skrivevanene til elevene. Tom O’Reilly forklarte i 2004 overgangen til Web 2.0 fra en enveiskjørt gate til trafikk i begge retninger. Det vil si at det er brukeren er med på å forme Internett. På sider som Facebook og Twitter kan elevene skrive beskjeder direkte til hverandre, kunngjøre sine ytringer og meninger om alt og ingenting. Språket kan inneholde mange forkortelser og blanding av tegn, som eksempel d r jon9, en gammel norsklærer ville snudd seg i graven når han ser dette. I tillegg er det da en mer internasjonalisering av språket vårt. Ut i det store cyberspace er det engelsk som er hovedspråket, det vil da si at den nye generasjonen vil kunne mer engelsk enn norsk. Norsk språkråd har forsøkt å bytte ut engelske ord med norske, for eksempel hacker med datasnok. Selv om vi har norske ord for de engelske, vil engelsken være språket eleven møter.

Internett åpner en helt ny dimensjon når det gjelder lesing, og kanskje skriving. Å ha en digital kompetanse går inn i Literacy-begrepet. Hvis man skal være en funksjonell leser, som innebærer å være i stand til å lese og skrive på et nivå slik at man kan fungere i et kommuniserende samfunn, må eleven få en god digital kompetanse. Samfunnet er blitt mer digitalt, så det kreves at eleven kan kommunisere i dette samfunnet. Elevene leser mye på Internett. Aviser og blogger kan stå på menyen for elevene. De møter mye sakprosa, men også den nye sjangeren blogg. Mange elever velger også å skrive blogg selv, kommentere andre sine blogger. Det kan være en uformell måte å skrive på, og det er kanskje med på å styrke og øke skrivegleden hos eleven.

PLN eller LMS? Ja takk, begge deler
De fleste skolene i Norge bruker en digital læringsplatform som Fronter, It’s Learning ol. Å bruke Internett åpner for å skape et digitalt personlig læringsnettverk (PLN). Det er viktig at eleven får kompetansen til å bygge dette nettverket. Her må norsklæreren gi eleven denne kompetansen med å navigere eleven inn på sider som kan brukes. Internett åpner en helt ny arena der folk deler sin kunnskap. Og her kan man få feedback på arbeid eleven gjør selv, kanskje ikke bare fra en lærer, men også andre elever. Og kanskje ikke bare i klassen, men fra andre klasser og skoler.

Å bruke interaktive programmer og nettsider kan være en inspirasjon i undervisningen. De fleste lærerbøkene i norsk har egne sider med oppgaver, filmer, lydklipp som er relatert til den undervisningen vi holder på med. Norsksidene.no har enkle oppgaver og kikora.no, som er et matteprogram, er et fantastisk program. Man kan håpe på at norsk får noe lignende i fremtiden. Det finnes mange Internettsider der ute i World Wide Web, det er viktig at lærerne finner disse sidene og deler de med kollegaer. Nettstedet delogbruk er et slikt forum, der lærere kan dele sine erfaringer og opplegg.

Har lærer kontrollen?
Kontroll er viktig, og det er viktig at vi lærere ikke mister denne kontrollen. Når vi går ut i den store virtuelle verden, forandres spillereglene. I klasserommet er lærerens hjemmebane, her har læreren kunnskapen og kontrollen. Der ute har mister læreren litt av kontrollen, og ofte kan kunnskapen ligger hos eleven. Mange elever har mer kompetanse på hva som ligger på Internett enn det noen lærere har. Elevene vet hvordan de skal manøvrere i dette landskapet. Og det kan hende elevene ikke har lyst til å gå inn på sider som skal være kunnskapsfremmende. Så spørsmålet er om vi skal slippe dem ut i denne verdenen? Vi må, men vi kan, som norsklærere, forsøke å gi elevene best mulig kompetanse, slik at de ikke tråkker alt for mye feil.

Det er viktig at stat og kommune bevilger midler til digitale verktøy som pc, digitale kamera, interaktive tavler ol. Og muligheten for lærerne til å få opp den digitale kompetansen. Kanskje da vil den digitale norsktimen elevene trenger og fortjener. ”Facebook er og blir den største distraksjonen fra arbeidet jeg noensinne har hatt. Og jeg elsker det." (Zadie Smith)

Litteratur:
Harboe, L. (2010) norskboka.no. Oslo, Universitetsforlaget
Schwebs, T. og Otnes, H. (2006) tekst.no. Oslo, Cappelen Akademiske forlag

1 kommentar:

  1. Takk for sist!

    Det var interessant å lese om IKT-trappa til Porsgrunn kommune. Den hadde fleire gode tips som eg kan bruke med mine elevar sjølv om dei er i vidaregåande skule. Dagens elevar har mykje større digital kompetanse enn det dei fleste av oss lærarane har, men ikkje nødvendigvis innanfor alle område som til dømes når det kjem til alle funksjonane i Word. Difor er det viktig å ha ein plan som Porsgrunn har.

    Når det gjeld det siste du skriv om behov for pengar til digitale hjelpemiddel, så har eg stor forståing for at det er eit behov i grunnskulen, der pc-ane har ein eigen evne til ikkje å fungere den dagen det er nasjonale prøver o.l. Likevel er det mi erfaring at pc-en ikkje bare er av det gode; I vidaregåande skule har alle elevar pc. Den er til god hjelp for fagleg svake elevar når dei til dømes skal skrive tekstar. Samstundes er pc-en og eit stort problem for ein del elevar som er umotiverte, fordi eg/læraren nesten ”mistar” dei til pc-en og facebook eller nettspel. Kva sit dei att med etter at timen er slutt? Men som du innleia med: ”Vi kan elske det, vi kan hate det, men akkurat som Internett er de sosiale mediene kommet for å bli.” (Marit Slotnæs)

    SvarSlett